Drømmen om å kjøre hjullaster

I dag kom dagen da mannen reiste tilbake til minner og følelser.

Mye har skjedd siden den gang

Mange ganger har han snakket om at han gjerne ville vise meg steinbruddet han jobbet i da han var ung. Vi satte oss i bilen og tok turen til Tveidalen. Parkerte bilen ved bommen og trasket i vei innover i skogen. Praten gikk og gode minner strømmet på. Historien begynner allerede i sandkassa, hjemme på gården i Kjose. En liten gutt satt timesvis i sandkassa for å bygge veier som hans elskede matchbox-biler kunne kjøre på. En dag skulle han kjøre hjullaster på ordentlig.

29 år er gått siden han satte sine bein i steinbruddet for første gang. Vi rusler rundt mellom steinblokker og utstyr, mens hans historie blir mer og mer levende. Både «Rolf Willy, Frode, Tor Kenneth og Reidar» er med på reisen hans gjennom bruddet som betydde så mye for han som ung. Hver fredag vasket han hjullasteren og kom det en skrape i lakken ble den hurtig malt over. Han støvsugde og vasket vinduene. Gløden for maskiner våknet tidlig i den lille guttekroppen hjemme i Kjose. Formannen i bruddet visste å sette pris på det og ga han tidlig tillit og med det kom også ansvaret. Etter noen år kom også spørsmålet om at han var ønsket som formann, men en vond rygg brakte han «tilfeldig» til et helt spesielt venterom. Her ble et nytt frø sådd og han startet sin nye reise, reisen til der han er nå.

Vi beveger oss enda lengre inn i bruddet og han viser meg stolt hvor alt hadde sin plass for så lenge lenge siden. Han viser meg hvor brakka pleide å stå. Brakka som en natt tok fyr fordi noen (kanskje) ville tørke sokkene sine og glemte dem. Gløden er tilbake i øynene hans og jeg ser at mye av det som skapte han til den han er i dag ble til akkurat her. Blant manndom, sure sokker og store maskiner vokste det frem en mann som tidlig tok ansvar, jobbet hardt og nøysomt jobbet mot målene som skulle oppnås. Jeg respekterer hans historie og kan føle hans minner på kroppen. Solen er på vei ned denne dagen seint i september og da vi rusler nedover mot bommen igjen, sier han: «Takk for at du ble med, jeg trigges ikke av dette lengre, nå er det kun god minner.» GODE MINNER er gull verdt og vi bærer de med oss gjennom hele livet. Og DET er en GOD FØLELSE langt inni hjerterota. Jeg sitter her med en fornøyelig følelse av å ha hatt en rik søndag. En søndag hvor vi har gjort noe som føles godt, på ordentlig.

God søndag! Elise

 

IMG_4613

Inspirasjon i steinbrudd

Inspirasjon i steinbrudd

Kommenter gjerne...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s